Fellingstillatelse og kvoter

Felling permits and quotas

Hvordan kommunen regner ut og tildeler fellingstillatelser for elg, hjort og rådyr, hva en bestandsplan endrer, og hvem som setter kvotene for villrein og rovvilt.

Fellingstillatelse er ordet loven bruker. Mange sier fellingsløyve, og i Hunta-appen heter det løyver. Reglene for hjortevilt står i forskrift om forvaltning av hjortevilt, og reglene for rovvilt i forskrift om forvaltning av rovvilt.

Kort fortalt

  • Fellingstillatelsen gis til et godkjent vald og gjelder bare innenfor valdet (hjorteviltforskriften § 18). Den gis ikke til en eiendom eller til en jeger.
  • Uten bestandsplan er antallet valdets tellende areal delt på minstearealet (§ 18).
  • Kommunen fastsetter minstearealet i egen forskrift, og kan fravike det med inntil 50 prosent for et bestemt vald (§ 6 og § 7).
  • Med minst 20 ganger minstearealet kan valdet få en bestandsplan på inntil fem år. Da gis tillatelsene for hele perioden, uten fordeling på kjønn og alder (§ 15, § 16 og § 18).
  • Valdansvarlig rapporterer fellingsresultatet til kommunen innen 14 dager etter endt jakt (§ 32).

Tellende areal og minsteareal

  • Tellende areal er arealet antallet fellingstillatelser regnes ut fra (§ 2). For elg, hjort og rådyr er det som hovedregel skog og myr under skoggrensa, både produktiv og uproduktiv skog. Kommunen kan godkjenne andre arealtyper der de er viktige for arten (§ 8).
  • Minsteareal er hvor mye tellende areal som legges til grunn for hvert dyr (§ 2). Det er ikke størrelsen på en eiendom.
  • Kommunen bestemmer. Minstearealet fastsettes i kommunens egen forskrift, og kan være ulikt for hver art og for ulike deler av kommunen. Forslag om endring fremmes innen 15. januar, og kommunen vedtar endringen innen 15. mars (§ 6).
  • Fravik. Når kommunen tildeler fellingstillatelser, kan den fravike minstearealet med inntil 50 prosent, for eksempel på grunn av bestandens størrelse eller skader viltet gjør. Det er et enkeltvedtak for bestemte vald og et begrenset tidsrom (§ 7).

Eksempel: Et vald har 12 000 dekar tellende areal, og kommunens minsteareal for elg er 3 000 dekar. Uten bestandsplan gir det 12 000 ÷ 3 000 = 4 fellingstillatelser for elg. Tallene er bare et eksempel. Minstearealet står i forskriften til kommunen der valdet ligger.

Fellingstillatelse for elg og hjort

Kommunen tildeler fellingstillatelser for elg og hjort hvert år til godkjente vald som har minst så mye tellende areal som minstearealet. Tillatelsen gjelder innenfor valdet, og kommunen sender den til valdansvarlig innen 15. juni (§ 18).

Uten bestandsplan fordeles tillatelsene på kategorier:

  • Elg: kalv (½ år), voksne hunndyr (1½ år og eldre) og voksne hanndyr (1½ år og eldre).
  • Hjort: kalv (½ år), voksne hunndyr (1½ år og eldre), spissbukk (bukk med ugreina gevir) og voksne hanndyr (1½ år og eldre).

For begge artene kan kalv felles i stedet for et voksent dyr.

Hvordan dyrene fordeles mellom jaktfelt og jaktlag i valdet, står ikke i forskriften. Det må valdet bestemme selv, i vedtektene eller i en avtale. Se Vald, storvald og vedtekter.

Bestandsplan

En bestandsplan er jaktrettshavernes egen flerårige plan, som kommunen godkjenner (§ 2). Det er valdet eller bestandsplanområdet som lager planen, ikke kommunen.

  • Arealkrav. Valdet eller bestandsplanområdet må ha et tellende areal på minst 20 ganger minstearealet (§ 15).
  • Høyst fem år. Planen kan gjelde i flere år, men ikke mer enn fem (§ 15).
  • Innhold. Planen skal ha mål for bestandsutviklingen som er i samsvar med kommunens mål. Den skal også ha en plan for årlig avskyting i antall dyr, minst fordelt på kalv, voksne hunndyr og voksne hanndyr, og spissbukk for hjort. I et bestandsplanområde skal planen vise hvordan kvoten fordeles på valdene hvert år (§ 15).
  • Frister. Søknaden sendes kommunen innen 1. mai, og kommunen behandler den innen 15. juni (§ 15 og § 16).
  • Hva godkjenningen gir. Fellingstillatelsene for hele planperioden, og informasjon om muligheten for å overføre et begrenset antall tillatelser mellom år (§ 16). Tillatelsene viser bare antall dyr, og avskytingen følger kjønn og alder i planen (§ 18).
  • Flere vald sammen. I et bestandsplanområde får hvert vald sin egen tillatelse. Med en skriftlig fellesjaktavtale kan tillatelser brukes i andre vald i området (§ 18 og § 19).
  • Tilbaketrekking. Kommunen kan trekke godkjenningen tilbake innen 1. april hvis arealkravet ikke lenger er oppfylt, ved manglende rapportering, ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden eller ved vesentlige avvik fra planen (§ 16).

Rådyr

Kommunen tildeler fellingstillatelse for rådyr til godkjente rådyrvald hvert år (§ 20).

  • Vanlig tildeling. Antallet regnes ut på samme måte som for elg og hjort, tellende areal delt på minstearealet. Tillatelsen fordeles ikke på kjønn og alder.
  • Kvotefri jakt. Et rådyrvald med minst 20 ganger minstearealet, eller minst 10 000 dekar tellende areal, kan søke om kvotefri jakt innen 1. mai. Kommunen kan kreve en avskytingsplan først. Et bestandsplanområde for elg eller hjort der valdene også er rådyrvald, kan søke på samme vilkår.

Rapportering

Valdansvarlig rapporterer årlig fellingsresultat til kommunen innen 14 dager etter endt jakt. Kommunen rapporterer videre til Statistisk sentralbyrå gjennom Hjorteviltregisteret (§ 32).

Kommunen og andre myndigheter kan også pålegge jegerne eller jaktrettshaverne å registrere sett elg og sett hjort, og å samle inn kjever og andre prøver (§ 32).

Uten rapportering kan kommunen nekte eller trekke tilbake kvotefri rådyrjakt eller en bestandsplan (§ 34). Les mer i Rapportering og statistikk.

Villrein

Villrein i et villreinområde som strekker seg over to eller flere kommuner, forvaltes av en villreinnemnd. Det er ni villreinnemnder, og Tolga kommune er nemnd for Tolga Østfjell (§ 21).

  • Kvoten. Nemnda vedtar fellingskvoten for hvert villreinområde innen 1. mai. Minstearealet regnes ut ved å dele områdets samlede tellende areal på kvoten (§ 28).
  • Tillatelsen går til valdet. Nemnda tildeler fellingstillatelser til godkjente vald, beregnet som valdets tellende areal delt på minstearealet, og sender dem til valdansvarlig innen 15. juni (§ 29). Som jeger søker du altså ikke nemnda om tillatelse. Du jakter gjennom et vald som har fått den.
  • Kontrollkort. For hvert dyr får valdet et kontrollkort. Det felte dyret eller kjøttet skal være merket med utfylt kort før det fraktes fra fellingsstedet, eller hvis det blir liggende i terrenget over natta (§ 30).

Rovvilt

Kvoter for gaupe, jerv, bjørn og ulv følger forskrift om forvaltning av rovvilt. Rovviltnemnda i regionen vedtar dem når bestanden av arten ligger over bestandsmålet for regionen (§ 7). Miljødirektoratet kan vedta kvoter også når bestanden ligger under målet (§ 13).

  • Lisensfelling. Nemnda kan vedta kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv for å begrense veksten eller utbredelsen av en bestand. Vedtaket avgrenser fellingsområdet, antall dyr og vilkårene (rovviltforskriften § 10).
  • Kvotejakt på gaupe. Gaupe kan også ha kvotejakt, med egen kvote vedtatt av nemnda (§ 11).
  • Perioder. Gaupe 1. februar til 31. mars, både lisensfelling og kvotejakt. Jerv 20. august til 15. februar. Bjørn 21. august til 15. oktober. Ulv 1. januar til 15. februar innenfor ulvesonen, og 1. desember til 31. mai utenfor. Nemnda kan sette en kortere periode (§ 10 og § 11).
  • Lisensjeger. Bare registrerte lisensjegere kan delta i lisensfelling, også som hundefører. Du registrerer deg i Jegerregisteret for hver art og hvert jaktår, og må ha betalt jegeravgiften og oppfylt rapporteringsplikten. Du må selv holde deg oppdatert på hvor mye som er igjen av kvoten, og ha med kvitteringen for registreringen (§ 15).

Fellingstillatelsene i Hunta

I Hunta-appen heter de løyver. Jaktlaget legger inn løyvene og kvotene sine, og fellingene som logges, telles mot dem, så alle på laget ser hva som står igjen.

Tilbyr dere jakt som vert, telles fellingene på jaktkortene mot løyvene på annonsen. Grunneiere, foreninger og andre med jaktrett kan tilby jakt på Hunta.

Les også Vald, storvald og vedtekter og Jakttidsforskriften.

Kilder

Siden er en oversikt og ikke juridisk rådgivning. Ved tvil gjelder lovteksten. Kontrollert mot Lovdata 3. november 2026.