Grunneierrettigheter

Landowner rights

Grunneieren har enerett til jakt og fangst på sin eiendom. Her er hva loven sier om hvem som har jaktretten, hvordan den kan overlates til andre, og hvor andre regler gjelder.

Viltressursloven erstattet viltloven 1. juli 2026. Paragrafene på denne siden viser til den nye loven, og lenkene går til lovteksten på Lovdata.

Kort fortalt

  • Jaktretten tilhører grunneieren (viltressursloven § 33).
  • Grunneieren kan overlate jaktretten til andre, men ikke for mer enn ti år om gangen (§ 35).
  • Elg, hjort og rådyr krever fellingstillatelse fra kommunen. Den gis til et godkjent vald, ikke til den enkelte jeger (§ 42).
  • Allemannsretten lar deg gå i utmark, men gir ingen rett til å jakte (friluftsloven § 2).
  • Å jakte på andres grunn uten rett er straffbart (§ 60).

Hvem har jaktretten hvor?

Hvem har jaktretten hvor? Tallene er forklart under.
  1. Gården. Grunneieren jakter selv. Jaktretten hører til grunnen.
  2. Jaktlaget. Grunneieren har overlatt jaktretten til et jaktlag, for høyst ti år om gangen.
  3. Valdet. Tre eiendommer har gått sammen for å nå minstearealet. Kommunen gir fellingstillatelsen til valdet.
  4. Veien. Veien er grensen mellom to eiendommer. Eier ingen av grunneierne veien, har begge jaktrett på den.
  5. Innsjøen. Jaktretten går så langt eiendomsretten går, også ute på vannet.
  6. Fjorden. Utenfor det som ligger tørt, har allmennheten jaktrett, innenfor de reglene som ellers gjelder.
  7. Stien. Alle kan gå her, men ingen kan bære ladd våpen der de ikke har jaktrett.
  8. Statsallmenningen. Fjellstyret forvalter jakta, og småviltjakt er åpen for alle som bor fast i Norge.

Enerett, men innenfor loven

Hovedregelen står i viltressursloven § 33:

Grunneieren har enerett til jakt og fangst på sin grunn med de innskrenkningene som er fastsatt i eller i medhold av denne loven.

Viltressursloven § 33

Eneretten betyr at ingen andre kan jakte eller fange vilt på eiendommen uten grunneierens samtykke. Den gir ikke grunneieren fri jakt. Grunneieren er bundet av de samme reglene som alle andre jegere:

  • Jakt er bare tillatt på de artene og i de periodene jakttidsforskriften åpner for (§ 10).
  • Elg, hjort, rådyr og villrein krever fellingstillatelse (§ 42).
  • Den som jakter, må ha bestått jegerprøven, være registrert i Jegerregisteret og ha betalt jegeravgift (§ 14, § 15 og § 16).

Grunneieren har også enerett til å sanke fugleegg og dun på eiendommen (§ 41).

Hvor langt jaktretten går

§ 34 avgjør grensen der eiendommen møter vann, sjø og veier:

  • Elver og innsjøer. Jaktretten går så langt eiendomsretten går.
  • Hav og fjord. Jaktretten går så langt landet til enhver tid ligger tørt. Utenfor har allmennheten jaktrett, med de begrensningene som ellers gjelder. Det samme gjelder grunner og skjær som er under vann ved vanlig høyvann, med mindre retten fra gammelt av hører til en eiendom.
  • Veier. Den som eier veien, har ikke jaktrett på den uten også å eie grunnen ved siden av. Eier du grunnen på begge sider av en vei, har du jaktretten på veien selv om andre eier den. Går veien langs grensen mellom to eiendommer, og ingen av grunneierne eier veien, har begge jaktrett på den.
  • Jernbane, rørgater og kraftgater følger samme regel som veier.

Når andre skal jakte på eiendommen

Grunneieren kan jakte selv, gi familie og venner lov, eller inngå avtale med et jaktlag, en forening eller enkeltjegere. Det trengs ingen tillatelse fra myndighetene for å tilby jakt. § 35 setter rammene:

  • Høyst ti år om gangen. Jaktretten kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn ti år om gangen. Et lengre samarbeid må avtales på nytt.
  • Brukeren får jaktretten. Overlater grunneieren eiendommen til noen andre til bruk, for eksempel en forpakter, følger jaktretten med, med mindre noe annet er avtalt. Det gjelder ikke ren jordleie, altså leie av jordbruksareal uten hus.
  • Fremleie krever samtykke. Den som har fått jaktretten, kan ikke overlate den videre uten at grunneieren sier ja.
  • Jegeravgiften er ditt ansvar. Den som stiller jakt til rådighet for andre, skal forsikre seg om at jegeren har betalt jegeravgift, og er selv ansvarlig for det. Brudd er straffbart (§ 60).
  • Skade for brukeren. Gir grunneieren jaktretten til andre enn den som bruker grunnen, er grunneieren også ansvarlig for skade jakta påfører brukeren.

Har jordskifteretten bestemt noe annet ved et jordskifte, gjelder det. Jegeren skal ha med dokumentasjon på betalt jegeravgift, og grunneieren eller noen som opptrer på grunneierens vegne kan be om å se den (§ 16).

Elg, hjort og rådyr: valdet

Jakt på elg, hjort og rådyr er bare tillatt der kommunen har åpnet for det i forskrift, og den krever fellingstillatelse fra kommunen (§ 42). Hvor mange dyr som kan felles, regnes ut fra et minsteareal som kommunen fastsetter. Detaljene står i forskrift om forvaltning av hjortevilt, som fortsatt gjelder under den nye loven.

  • Fellingstillatelsen går til valdet. Kommunen tildeler fellingstillatelser til godkjente vald, og de gjelder innenfor valdet (hjorteviltforskriften § 18). Den enkelte jeger får ikke tillatelse direkte.
  • Små eiendommer går sammen. Et vald skal være sammenhengende og ha minst så mye tellende areal som minstearealet (§ 9). Tellende areal er som hovedregel skog og myr under skoggrensa (§ 8).
  • Søknad innen 1. mai. Søknaden om å godkjenne et vald sendes kommunen med kart, liste over eiendommene og underskrift fra hver eiendom (§ 10). Jaktrettshaverne oppnevner en valdansvarlig som er valdets kontakt med kommunen.
  • Utmelding innen 1. april. Vil en eiendom ut av valdet, må det meldes skriftlig til valdansvarlig med kopi til kommunen (§ 11).
  • Villrein krever fellingstillatelse fra villreinnemnda (viltressursloven § 42).

Når grunneieren tilbyr jakt på hjortevilt, bør avtalen si hvor mange av valdets dyr som følger med. Kommunen tar i tillegg fellingsavgift for hver elg og hjort som felles (viltressursloven § 9, forskriften om viltfond og fellingsavgift § 6). Den går til kommunens viltfond og er noe annet enn en fellingspris grunneieren avtaler med jegeren.

Hva loven sier, og ikke sier, om forholdet mellom grunneierne og jegerne i et vald, står i Vald, storvald og vedtekter.

Sameie

Når flere eiendommer eier et område sammen, gjelder eneretten for sameiet (§ 36). Er det uklart hvem som er grunneiere, fordi retten til skog, beite, slått eller grunn tilhører flere eiendommer, har alle disse eiendommene jaktrett. Da kan bare én person jakte om gangen for hver eiendom, med mindre en avtale eller et annet rettsgrunnlag sier noe annet.

Allmenninger og statens grunn

Noen områder har egne regler for hvem som kan jakte:

  • Statsallmenning. Fjellstyret forvalter jakta etter fjellova. Alle som har bodd fast i Norge det siste året, har på like vilkår rett til å få jakte småvilt uten hund (fjellova § 23). Fjellstyret avgjør om det skal gis jakt med hund og fangst, og kan begrense antallet jegere. Jakta krever jaktkort og avgift (§ 25).
  • Annen statsgrunn. På statens grunn som ikke er statsallmenning, er småviltjakt tillatt for norske statsborgere og for alle som har bodd i Norge det siste året, mot jaktkort og vederlag (viltressursloven § 37).
  • Finnmarkseiendommen. De som bor i Finnmark, har rett til jakt på storvilt og småvilt på Finnmarkseiendommens grunn (finnmarksloven § 23). Andre har adgang til småviltjakt der (§ 25), innenfor reglene som gjelder.

Allemannsretten gir ikke jaktrett

Alle kan gå til fots i utmark hele året (friluftsloven § 2). Det gir ingen rett til å jakte. Du kan heller ikke gå med skytevåpen eller feller på eiendom der du ikke har jaktrett. Unntaket er når du må gjennom for å komme til eller fra et sted der du kan jakte lovlig, og da skal våpenet være uladd (viltressursloven § 39). Det er også forbudt å jage vilt bort fra andres jaktområder med vilje (§ 40).

Ettersøk inn på naboens grunn

Sårer du storvilt, kan du følge og ta dyret også på grunn der andre har jaktretten (§ 23). Du må kunne vise at forfølgningen er lovlig. Retten varer til utgangen av den dagen dyret kom inn på naboens grunn, med mindre kommunen forlenger den. Du skal snarest gi grunneieren og kommunen beskjed om ettersøket og hvordan det gikk.

Du kan ikke skyte i andres hage eller på gårdstunet deres, og du må erstatte skade du gjør. Grunneieren kan ikke selv jakte på dyret, men kan avlive det på dine vegne når dyrevelferden krever det. Les mer i Ettersøk: plikter og regler.

Jakt uten rett

Den som med vilje eller ved uaktsomhet bryter grunneierens enerett, straffes med bøter, og forsøk er også straffbart (§ 60). Å gå med våpen der du ikke har jaktrett, eller jage vilt bort fra andres jaktområder, kan gi bøter eller fengsel i inntil ett år.

Jaktavtalen

Loven krever ikke at avtalen er skriftlig, men en skriftlig avtale gjør det enkelt for begge parter. Den bør si noe om:

  • området, gjerne med kart, og hvor lenge avtalen gjelder (høyst ti år)
  • hvilke arter som er med, og for hjortevilt hvor mange av valdets dyr
  • hvor mange som kan jakte, og om de kan ta med gjester
  • pris, og eventuell fellingspris per dyr
  • bruk av hund, motorferdsel og bruk av hytte eller koie
  • hvem som kontrollerer at jegerne har betalt jegeravgift
  • rapportering av felt og sett vilt
  • oppsigelse, og hva som skjer hvis avtalen brytes

Hva avtalen bør si i detalj, og hvordan oppgjøret for felte dyr gjøres, står i Jaktleie: avtale og oppgjør.

Grunneiere, foreninger og andre med jaktrett kan tilby jakt på Hunta og nå jegere over hele landet.

Kilder

Siden er en oversikt og ikke juridisk rådgivning. Ved tvil gjelder lovteksten. Kontrollert mot Lovdata 3. november 2026.